-Ingen over, ingen ved siden av!

-Atter en gang tok Manchester United sitt Premier League-gull, men denne gangen også iført vinnertrofeet for Champions Leauge. Dette var rett og slett herlig! Etter en vel gjennomført fotballsesong viser ManU hvem som er sjefen.

I løpet av året har de gitt oss alt fra tårer, jubel, utallige flotte mål og ikke minst glede. Helt sesongstart gikk de i for fullt og viste at de elsket å spille fotball, og å underholde tilskuerne. De har alle spillt med hjertet utenpå drakten, og lagt sjel i arbeidet de har gjort ute på banen.

Onsdag 21. mai er nok en dag de fleste fotballsupportere husker, spesielt Manchester United's. Det var da Ronaldo nok en gang gjorde det han er god for, og scorte et viktig mål for laget. Mye hjalp ikke dette når Chelsea's Fransk Lampard slo inn 1-1 målet. Etter full spilletid sto stillingen, og det ble ekstraomganger i den store Champions League-finalen. Dette førte heller ingen vei, og det endte til slutt med straffesprak konkurranse.

I begynnelsen satt begge lag straffene, men når Ronaldo skulle prøve seg, forsøkte han å finte ut keeper. Istedet gikk skuddet rett i nevene på Peter Cech, og det så en liten stund ut til at Ronaldo skulle bli den som avgjorde det hele. Men, til tross for bomskudd fra de to Chelsea-spillerene og en fabelaktig Van der Sar tok ManU seieren hjem nok en gang.

United we stand<3

-"Kan en reklame virke inn på våre handlinger"?

Ordet reklame kommer fra "reclamare" og betyr "å rope". Det å skulle reklamere vil si at en ønsker å tiltrekke seg oppmerksomhet eller å få frem et budskap. I dag har dette blitt en viktig del av vår hverdag, og overalt i verden reklameres det for ulike tjenester og produkter. I reklamene brukes ofte imperativer, altså utropsord, gjentakelser, påstander og konstraster.
I tillegg brukes også en rekke typer argumentasjon for å bringe frem det såkalte "budskapet". Noe av det som kjennetegner reklamespråket er at det er svært så appellativt og henvender seg direkte til mottakeren. Når reklametekster dannes benyttes et kjent prinsipp ved navn AIDA. Dette er en forkortelse for attention, interest, desire og action. Min oppfatning av reklame er at det blir en såkalt ”etterligning” av virkeligheten hvor det kun legges vekt på positive sider.

Denne artikkelen kommer fra sportstillegget i VG 21.05.08.
Mitt førsteinntrykk av denne artikkelen fra fotball.no var at den med en gang fanget min interesse. Kanskje er dette fordi det er noe jeg er interessert i, men muligens har det også noe med måten reklamen er satt sammen. Man får lyst til å se nærmere på hva som egentlig står!
Her reklamerer fotball.no for ulike fotballsko og utstyr en trenger til å spille fotball. Selve artikkelen viser før/nå opp mot hverandre for å vise leseren hvor god dette tilbudet faktisk er. Målgruppen her er nok unge, sportsinteresserte.

Da jeg først så reklamen, festet blikket mitt seg til fotballen i midten. Dette, sammen med disposisjonen og bruken av sterke farger gjør at en lett kan forstå hva det gjelder. Fargene som rød og gul fremhever produktene, og ved å vise ulike vinkler av skoene gjør de det lettere for den eventuelle kjøper å velge de riktige skoene. I tillegg brukes også en overskrift som er svært så tydelig og logoer fra de kjente produsentene vises også oppe i høyre hjørne.

Teksten i denne artikkelen er kort, lettleselig og fengende. Et av utsagne er slik: "Hurtig levering, fra 2-4 dager. Fra eget lager i Norge". Selv mener jeg dette er noe enhver leser legger merke til og en blir mer dratt med til å kjøpe produktene. Hvem vil da ikke ha varen fortest mulig etter bestillingen er gjort? En annen liten ting jeg fort la merke til var at oppe i høyre hjørne stod følgende: " 350 modeller på fotball.no". Dette er antageligvis en måte selgeren prøver å fange interesse. Når en får vite at det er enda flere muligheter å velge mellom, blir man som oftest nødt til å ta en liten titt.

Budskapet i denne reklamen er informere og reklamere for fotballen, og alle de mulighetene som finnes ved den. Som leser selv mener jeg denne reklamen er god. Den viser ved få ord og klare sammenligninger at dette er noe som er verdt å ta en titt på, eventuelt å kjøpe. I tillegg er et par av skoene kjent for å brukes av verdens beste fotballspillere, og ballen en av samme type som brukt i Champions League finalen 2008. Ved å bruke slike personer og hendelser får en lett tiltrukket seg oppmerksometen. Jeg mener denne reklamen er fullverdig og har ingen mangler etter min mening.

-Lyrikkens verden

Forrige fagdag jobbet vi med norske lyrikere. Vi ble alle delt inn i grupper og målet for dagen var å lage en kort presentasjon for resten av klassen. Først kunne dette høres ganske enkelt og greit ut, men med en tidsramme på litt over en time ble det litt annerledes. Men som sagt, med den korte tiden vi hadde klarte alle gruppene å få frem det aller viktigste når det gjaldt "deres" lyriker. Gruppen jeg var på fikk utdelt Paal Helge Haugen, så her er altså litt om han og hans liv:

Først kan jeg starte med å si at Haugen er en norsk lyriker og forfatter. Han ble født 26. april 1945, i Valle, men bor nå i Nodeland. Debuten hans var i en alder av 20 med diktet "Blad frå ein austleg hage".

Noe av det som kjennetegner denne lyrikeren er at tekstene hans er skrevet på nynorsk, noe som er ulik flere av de andre. Flere av verkene hans er oversatt ti omtrent 20 forksjellige språk.

I 1991 ble Paal Helgen Haugen nominert til "Nordisk Råds litteraturpris", i tillegg til han har mottatt en rekke andre priser.

Ved siden av å skrive studerte han også medisin og tok sin legeutdannelse. Han har også undervist i fil-og skjønnlitteræs skriving, og han har samarbeidet med en rekke bildekunstnere. En annen ting han idag også er kjent for er å ha bragt "Haiku-diktene" til Norge.

Her er et av diktene hans "Krukkene":

Det ligg i store glaskrukker,
det er der alt samen,
på hyllene i den gamle svale kjellaren.
Eg er der sjeldan.
Det er nesten ingenting,
eit gjennomsiktig destillat som tida får til å stivne.
Alt saman godt lukka, utan merkelappar,
svakt krydra av mikroskopiske partiklar frå ei innsamla soltørka lykke
som voks vilt i kanten av store skogar.

For å oppsummere syns jeg denne måten å jobbe på var lærerik. Ved å ha så kort til på såpass mye stoff er en nødt til å korte ned, noe som forhåpentligvis fører til at en velger å ta med det aller viktigste fremfor annet. Det å høre på de andre gruppene snakke om sin lyriker var ganske så greit. Man fikk et kort, men godt innblikk i han eller hennes liv og virke, og det ble ikke så altfor komplisert heller.

-"Du ska itte trø i graset"

Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Du skal ikke røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin vâre varme veng.
Pipet i den minste strupe skal bli kvitring over eng.

Du skal itte sette snuru
når du sor et hara-spor.
Du skal sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten vek en,
du treng sjøl en storebror.

Dette er et dikt skrevet av Einar Skjæraasen. Selv liker jeg diktet godt, og det er skrevet på en måte som gir deg en tankevekker. Diktet i seg selv handler om at en skal behandle alt og alle på en god måte, samme hva det er.

-Sms-dikt

Fredag før helgen skulle vi sende sms-dikt til hverandre, og det på nynorsk. I begynnelsen visste vi ikke helt hva vi skulle skrive, men da vi til slutt skulle lese de opp høyt for klassen var det mye morsomt som kom frem:

Denne dagen har vore bra,
Det er like før vi alle skal dra,
Hjem å slappe av,
Uten nokon krav,
Ukas høydepunkt står no for tur,
Og då blir det tid til ein liten lur.

-"Mannen som elsket Yngve"

Kjærlighet utenom det vanlige!

Fredag før påskeferien dro hele 1sta på kino for å se

"Mannen som elsket Yngve".

Dette er en film som hovedsakelig bygger på kjærlighet, usikkerhet, politikk og hvordan ungdom påvirkes av samfunnet de lever i.

Filmen er regissert av Stian Kristiansen og produsert av Yngve Sæther i år, altså 2008.

Hovedrolleinnhaverne er Rolf Kristian Larsen(Jarle Klepp), Ole Christian Ertvaag, Ida Elise Broch og Artur Berning.

Selve filmen handler om Jarle Klepp, en vellykket gutt som går på skole og er aktiv på fritiden. Han har en kjæreste som heter Kathrine og er med i et band som kaller seg "Mathias Rust band", som består av han og noen kompiser.

Til å begynne med er Jarle svært så opptatt av både Kathrine og bandet, og alt annet står i andre rekke. Utover i filmen skjer det noe som snur livet til Jarle opp ned.. Det begynner en ny gutt i klassen, ved navn Yngve. Siden Jarle er en grei gutt som bryr seg om de fleste, bestemmer han seg for å bli kjent med denne gutten. Flere ganger etter skolen drar han på besøk til denne nye gutten og blir medhan i hallen for å spille tennis.

Etter en stund viser det seg at det ikke bare er vennskap som bringer de to sammen, men kjærlighet. Begge er svært så betatt av hverandre, og utover i filmen får Jarle sterkere følelser han helt ikke vil inrømme ovenfor de andre i vennegjengen. I stedet støter han Yngve bort, og han får det til å virke som det er han som har skylden i det hele. Som følger av dette får Yngve et sammenbrudd og han blir gjeninnlagt på psykiatrisk avdeling.

Ti år senere kommer Jarle på besøk på sykehuset, og de to finner igjen tonen som da de møttes for første gang...

Jeg syns denne filmatiseringen av Tore Renbergs roman var en god film, og jeg følte at det var lett å henge med i historien til enhver tid. Filmen tar også opp endel aktuelle tema for ungdom, både når det gjelder kjærlighet, usikkerhet og ansvar. Enkelte ungdom i den alderen kan ha vanskeligheter med å finne ut hvem de egentlig er, slik som Jarle, og da er det god å ha venner som er der til enhver tid. Når det gjelder kjærlighet vises dette også på en måte som gjør at en forstår seg på hovedpersonen, noe som gjør at alt opplves som virkelighet.

Selv mener jeg filmen er litt spesiell, men absolutt verdt å se. Akkurat den type film er ikke det som fenger meg mest, men den har noen gode poeng og er underholdene.

Bildet er hentet fra: bt.no

-"Er historien du får høre sann?"

Oppskrift på fiasko går ann!

Som de aller fleste vet har Sandvika Videregående nettopp avsluttet sin første revy, ved navn "Oppskrift på Fiasko". Ettersom jeg selv var med, har jeg mange gode minner fra de fem foregående månedene. Ja, helt fra i høst har både skuespillere, dansere, sangere, band og andre medvirkende jobbet for harde livet. Målet var stå sammen om å lage en revy som ville skille seg ut, og som ville vise at her er det potensial ute å går.

Ut ifra venner og bekjente har jeg fått svært god tilbakemelding på revyen, og det virker som om alle har gjort en god jobb. De har selv fortalt at de likte det de så og at de gjelder seg til neste år.

Derimot Aftenposten har nok et litt annet synspunkt på årets Sandvikarevy, noe en tydelig kan se i anmeldelsen. ”Nesten fiasko!” er det første som møter øynene mine. Dette sklir etterhvert over i flere usaklige sitater som: "Har du noen gang opplevd å bli så pinlig berørt på andres vegne at du ikke vet om du skal le eller gråte?" Eller: "Skuespillere som Amanda Haver Mathiesen gjør selv poengløse sketsjer morsomme."

Etter min mening er dette helt på feil. Greit nok at denne ene personen som har i oppgave å vurdere revyen ikke falt for alle poengene, men det er tross alt grenser. En ting jeg da lurer på er hvordan revyen på en måte kunne få så dårlig kritikk fra Aftenpostens kritiker, og samtidig gjøre slik at hele salen spruter ut i latter. Da er det vel heller denne ekeltpersonen det kommer ann på.

Uansett, en forestilling kan aldri være like bra hele veien og det er alltid oppturer og nedturer. Ofte er det noen numre som egner seg best for de litt eldre, mens andre taler til ungdomen, som er den målgruppen vi i størst grad har satset på. En annen ting jeg undres over er hvordan de med så dårlig kritikk kan ha gitt oss en 4-er. Dette er en god karakter på en skolerevy!

Om man sammenligner annmeldelsen til Aftenposten med Budstikkas tror jeg de fleste blir ganske så forvirret. Aftenposten gir en god karakter, men dårlig kritikk med usaklige sitater. Budstikka med andre ord gir oss den samme karakteren, men med en langt bedre kritikk. Selv der er det ting som nevner, men her mer i for av konstruktiv kritikk og med en god begrunnelse.

Alt i alt er jeg uenig i Aftenpostens uttalelse, for dette var en bra revy og jeg lo omtrent hele tiden. Om jeg skulle gitt revyen karakter ville jeg nok ha gitt den en 5-er, men bare vent: Vi kommer igjen!

Og til slutt til jeg takke alle som har vært med på revyen for en flott tid, og for minner jeg aldri kommer til å glemme<3