-"Mannen som elsket Yngve"

Kjærlighet utenom det vanlige!

Fredag før påskeferien dro hele 1sta på kino for å se

"Mannen som elsket Yngve".

Dette er en film som hovedsakelig bygger på kjærlighet, usikkerhet, politikk og hvordan ungdom påvirkes av samfunnet de lever i.

Filmen er regissert av Stian Kristiansen og produsert av Yngve Sæther i år, altså 2008.

Hovedrolleinnhaverne er Rolf Kristian Larsen(Jarle Klepp), Ole Christian Ertvaag, Ida Elise Broch og Artur Berning.

Selve filmen handler om Jarle Klepp, en vellykket gutt som går på skole og er aktiv på fritiden. Han har en kjæreste som heter Kathrine og er med i et band som kaller seg "Mathias Rust band", som består av han og noen kompiser.

Til å begynne med er Jarle svært så opptatt av både Kathrine og bandet, og alt annet står i andre rekke. Utover i filmen skjer det noe som snur livet til Jarle opp ned.. Det begynner en ny gutt i klassen, ved navn Yngve. Siden Jarle er en grei gutt som bryr seg om de fleste, bestemmer han seg for å bli kjent med denne gutten. Flere ganger etter skolen drar han på besøk til denne nye gutten og blir medhan i hallen for å spille tennis.

Etter en stund viser det seg at det ikke bare er vennskap som bringer de to sammen, men kjærlighet. Begge er svært så betatt av hverandre, og utover i filmen får Jarle sterkere følelser han helt ikke vil inrømme ovenfor de andre i vennegjengen. I stedet støter han Yngve bort, og han får det til å virke som det er han som har skylden i det hele. Som følger av dette får Yngve et sammenbrudd og han blir gjeninnlagt på psykiatrisk avdeling.

Ti år senere kommer Jarle på besøk på sykehuset, og de to finner igjen tonen som da de møttes for første gang...

Jeg syns denne filmatiseringen av Tore Renbergs roman var en god film, og jeg følte at det var lett å henge med i historien til enhver tid. Filmen tar også opp endel aktuelle tema for ungdom, både når det gjelder kjærlighet, usikkerhet og ansvar. Enkelte ungdom i den alderen kan ha vanskeligheter med å finne ut hvem de egentlig er, slik som Jarle, og da er det god å ha venner som er der til enhver tid. Når det gjelder kjærlighet vises dette også på en måte som gjør at en forstår seg på hovedpersonen, noe som gjør at alt opplves som virkelighet.

Selv mener jeg filmen er litt spesiell, men absolutt verdt å se. Akkurat den type film er ikke det som fenger meg mest, men den har noen gode poeng og er underholdene.

Bildet er hentet fra: bt.no

-"Er historien du får høre sann?"

Oppskrift på fiasko går ann!

Som de aller fleste vet har Sandvika Videregående nettopp avsluttet sin første revy, ved navn "Oppskrift på Fiasko". Ettersom jeg selv var med, har jeg mange gode minner fra de fem foregående månedene. Ja, helt fra i høst har både skuespillere, dansere, sangere, band og andre medvirkende jobbet for harde livet. Målet var stå sammen om å lage en revy som ville skille seg ut, og som ville vise at her er det potensial ute å går.

Ut ifra venner og bekjente har jeg fått svært god tilbakemelding på revyen, og det virker som om alle har gjort en god jobb. De har selv fortalt at de likte det de så og at de gjelder seg til neste år.

Derimot Aftenposten har nok et litt annet synspunkt på årets Sandvikarevy, noe en tydelig kan se i anmeldelsen. ”Nesten fiasko!” er det første som møter øynene mine. Dette sklir etterhvert over i flere usaklige sitater som: "Har du noen gang opplevd å bli så pinlig berørt på andres vegne at du ikke vet om du skal le eller gråte?" Eller: "Skuespillere som Amanda Haver Mathiesen gjør selv poengløse sketsjer morsomme."

Etter min mening er dette helt på feil. Greit nok at denne ene personen som har i oppgave å vurdere revyen ikke falt for alle poengene, men det er tross alt grenser. En ting jeg da lurer på er hvordan revyen på en måte kunne få så dårlig kritikk fra Aftenpostens kritiker, og samtidig gjøre slik at hele salen spruter ut i latter. Da er det vel heller denne ekeltpersonen det kommer ann på.

Uansett, en forestilling kan aldri være like bra hele veien og det er alltid oppturer og nedturer. Ofte er det noen numre som egner seg best for de litt eldre, mens andre taler til ungdomen, som er den målgruppen vi i størst grad har satset på. En annen ting jeg undres over er hvordan de med så dårlig kritikk kan ha gitt oss en 4-er. Dette er en god karakter på en skolerevy!

Om man sammenligner annmeldelsen til Aftenposten med Budstikkas tror jeg de fleste blir ganske så forvirret. Aftenposten gir en god karakter, men dårlig kritikk med usaklige sitater. Budstikka med andre ord gir oss den samme karakteren, men med en langt bedre kritikk. Selv der er det ting som nevner, men her mer i for av konstruktiv kritikk og med en god begrunnelse.

Alt i alt er jeg uenig i Aftenpostens uttalelse, for dette var en bra revy og jeg lo omtrent hele tiden. Om jeg skulle gitt revyen karakter ville jeg nok ha gitt den en 5-er, men bare vent: Vi kommer igjen!

Og til slutt til jeg takke alle som har vært med på revyen for en flott tid, og for minner jeg aldri kommer til å glemme<3