-Ingen over, ingen ved siden av!

-Atter en gang tok Manchester United sitt Premier League-gull, men denne gangen også iført vinnertrofeet for Champions Leauge. Dette var rett og slett herlig! Etter en vel gjennomført fotballsesong viser ManU hvem som er sjefen.

I løpet av året har de gitt oss alt fra tårer, jubel, utallige flotte mål og ikke minst glede. Helt sesongstart gikk de i for fullt og viste at de elsket å spille fotball, og å underholde tilskuerne. De har alle spillt med hjertet utenpå drakten, og lagt sjel i arbeidet de har gjort ute på banen.

Onsdag 21. mai er nok en dag de fleste fotballsupportere husker, spesielt Manchester United's. Det var da Ronaldo nok en gang gjorde det han er god for, og scorte et viktig mål for laget. Mye hjalp ikke dette når Chelsea's Fransk Lampard slo inn 1-1 målet. Etter full spilletid sto stillingen, og det ble ekstraomganger i den store Champions League-finalen. Dette førte heller ingen vei, og det endte til slutt med straffesprak konkurranse.

I begynnelsen satt begge lag straffene, men når Ronaldo skulle prøve seg, forsøkte han å finte ut keeper. Istedet gikk skuddet rett i nevene på Peter Cech, og det så en liten stund ut til at Ronaldo skulle bli den som avgjorde det hele. Men, til tross for bomskudd fra de to Chelsea-spillerene og en fabelaktig Van der Sar tok ManU seieren hjem nok en gang.

United we stand<3

-"Kan en reklame virke inn på våre handlinger"?

Ordet reklame kommer fra "reclamare" og betyr "å rope". Det å skulle reklamere vil si at en ønsker å tiltrekke seg oppmerksomhet eller å få frem et budskap. I dag har dette blitt en viktig del av vår hverdag, og overalt i verden reklameres det for ulike tjenester og produkter. I reklamene brukes ofte imperativer, altså utropsord, gjentakelser, påstander og konstraster.
I tillegg brukes også en rekke typer argumentasjon for å bringe frem det såkalte "budskapet". Noe av det som kjennetegner reklamespråket er at det er svært så appellativt og henvender seg direkte til mottakeren. Når reklametekster dannes benyttes et kjent prinsipp ved navn AIDA. Dette er en forkortelse for attention, interest, desire og action. Min oppfatning av reklame er at det blir en såkalt ”etterligning” av virkeligheten hvor det kun legges vekt på positive sider.

Denne artikkelen kommer fra sportstillegget i VG 21.05.08.
Mitt førsteinntrykk av denne artikkelen fra fotball.no var at den med en gang fanget min interesse. Kanskje er dette fordi det er noe jeg er interessert i, men muligens har det også noe med måten reklamen er satt sammen. Man får lyst til å se nærmere på hva som egentlig står!
Her reklamerer fotball.no for ulike fotballsko og utstyr en trenger til å spille fotball. Selve artikkelen viser før/nå opp mot hverandre for å vise leseren hvor god dette tilbudet faktisk er. Målgruppen her er nok unge, sportsinteresserte.

Da jeg først så reklamen, festet blikket mitt seg til fotballen i midten. Dette, sammen med disposisjonen og bruken av sterke farger gjør at en lett kan forstå hva det gjelder. Fargene som rød og gul fremhever produktene, og ved å vise ulike vinkler av skoene gjør de det lettere for den eventuelle kjøper å velge de riktige skoene. I tillegg brukes også en overskrift som er svært så tydelig og logoer fra de kjente produsentene vises også oppe i høyre hjørne.

Teksten i denne artikkelen er kort, lettleselig og fengende. Et av utsagne er slik: "Hurtig levering, fra 2-4 dager. Fra eget lager i Norge". Selv mener jeg dette er noe enhver leser legger merke til og en blir mer dratt med til å kjøpe produktene. Hvem vil da ikke ha varen fortest mulig etter bestillingen er gjort? En annen liten ting jeg fort la merke til var at oppe i høyre hjørne stod følgende: " 350 modeller på fotball.no". Dette er antageligvis en måte selgeren prøver å fange interesse. Når en får vite at det er enda flere muligheter å velge mellom, blir man som oftest nødt til å ta en liten titt.

Budskapet i denne reklamen er informere og reklamere for fotballen, og alle de mulighetene som finnes ved den. Som leser selv mener jeg denne reklamen er god. Den viser ved få ord og klare sammenligninger at dette er noe som er verdt å ta en titt på, eventuelt å kjøpe. I tillegg er et par av skoene kjent for å brukes av verdens beste fotballspillere, og ballen en av samme type som brukt i Champions League finalen 2008. Ved å bruke slike personer og hendelser får en lett tiltrukket seg oppmerksometen. Jeg mener denne reklamen er fullverdig og har ingen mangler etter min mening.

-Lyrikkens verden

Forrige fagdag jobbet vi med norske lyrikere. Vi ble alle delt inn i grupper og målet for dagen var å lage en kort presentasjon for resten av klassen. Først kunne dette høres ganske enkelt og greit ut, men med en tidsramme på litt over en time ble det litt annerledes. Men som sagt, med den korte tiden vi hadde klarte alle gruppene å få frem det aller viktigste når det gjaldt "deres" lyriker. Gruppen jeg var på fikk utdelt Paal Helge Haugen, så her er altså litt om han og hans liv:

Først kan jeg starte med å si at Haugen er en norsk lyriker og forfatter. Han ble født 26. april 1945, i Valle, men bor nå i Nodeland. Debuten hans var i en alder av 20 med diktet "Blad frå ein austleg hage".

Noe av det som kjennetegner denne lyrikeren er at tekstene hans er skrevet på nynorsk, noe som er ulik flere av de andre. Flere av verkene hans er oversatt ti omtrent 20 forksjellige språk.

I 1991 ble Paal Helgen Haugen nominert til "Nordisk Råds litteraturpris", i tillegg til han har mottatt en rekke andre priser.

Ved siden av å skrive studerte han også medisin og tok sin legeutdannelse. Han har også undervist i fil-og skjønnlitteræs skriving, og han har samarbeidet med en rekke bildekunstnere. En annen ting han idag også er kjent for er å ha bragt "Haiku-diktene" til Norge.

Her er et av diktene hans "Krukkene":

Det ligg i store glaskrukker,
det er der alt samen,
på hyllene i den gamle svale kjellaren.
Eg er der sjeldan.
Det er nesten ingenting,
eit gjennomsiktig destillat som tida får til å stivne.
Alt saman godt lukka, utan merkelappar,
svakt krydra av mikroskopiske partiklar frå ei innsamla soltørka lykke
som voks vilt i kanten av store skogar.

For å oppsummere syns jeg denne måten å jobbe på var lærerik. Ved å ha så kort til på såpass mye stoff er en nødt til å korte ned, noe som forhåpentligvis fører til at en velger å ta med det aller viktigste fremfor annet. Det å høre på de andre gruppene snakke om sin lyriker var ganske så greit. Man fikk et kort, men godt innblikk i han eller hennes liv og virke, og det ble ikke så altfor komplisert heller.

-"Du ska itte trø i graset"

Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Du skal ikke røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin vâre varme veng.
Pipet i den minste strupe skal bli kvitring over eng.

Du skal itte sette snuru
når du sor et hara-spor.
Du skal sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten vek en,
du treng sjøl en storebror.

Dette er et dikt skrevet av Einar Skjæraasen. Selv liker jeg diktet godt, og det er skrevet på en måte som gir deg en tankevekker. Diktet i seg selv handler om at en skal behandle alt og alle på en god måte, samme hva det er.

-Sms-dikt

Fredag før helgen skulle vi sende sms-dikt til hverandre, og det på nynorsk. I begynnelsen visste vi ikke helt hva vi skulle skrive, men da vi til slutt skulle lese de opp høyt for klassen var det mye morsomt som kom frem:

Denne dagen har vore bra,
Det er like før vi alle skal dra,
Hjem å slappe av,
Uten nokon krav,
Ukas høydepunkt står no for tur,
Og då blir det tid til ein liten lur.

-"Mannen som elsket Yngve"

Kjærlighet utenom det vanlige!

Fredag før påskeferien dro hele 1sta på kino for å se

"Mannen som elsket Yngve".

Dette er en film som hovedsakelig bygger på kjærlighet, usikkerhet, politikk og hvordan ungdom påvirkes av samfunnet de lever i.

Filmen er regissert av Stian Kristiansen og produsert av Yngve Sæther i år, altså 2008.

Hovedrolleinnhaverne er Rolf Kristian Larsen(Jarle Klepp), Ole Christian Ertvaag, Ida Elise Broch og Artur Berning.

Selve filmen handler om Jarle Klepp, en vellykket gutt som går på skole og er aktiv på fritiden. Han har en kjæreste som heter Kathrine og er med i et band som kaller seg "Mathias Rust band", som består av han og noen kompiser.

Til å begynne med er Jarle svært så opptatt av både Kathrine og bandet, og alt annet står i andre rekke. Utover i filmen skjer det noe som snur livet til Jarle opp ned.. Det begynner en ny gutt i klassen, ved navn Yngve. Siden Jarle er en grei gutt som bryr seg om de fleste, bestemmer han seg for å bli kjent med denne gutten. Flere ganger etter skolen drar han på besøk til denne nye gutten og blir medhan i hallen for å spille tennis.

Etter en stund viser det seg at det ikke bare er vennskap som bringer de to sammen, men kjærlighet. Begge er svært så betatt av hverandre, og utover i filmen får Jarle sterkere følelser han helt ikke vil inrømme ovenfor de andre i vennegjengen. I stedet støter han Yngve bort, og han får det til å virke som det er han som har skylden i det hele. Som følger av dette får Yngve et sammenbrudd og han blir gjeninnlagt på psykiatrisk avdeling.

Ti år senere kommer Jarle på besøk på sykehuset, og de to finner igjen tonen som da de møttes for første gang...

Jeg syns denne filmatiseringen av Tore Renbergs roman var en god film, og jeg følte at det var lett å henge med i historien til enhver tid. Filmen tar også opp endel aktuelle tema for ungdom, både når det gjelder kjærlighet, usikkerhet og ansvar. Enkelte ungdom i den alderen kan ha vanskeligheter med å finne ut hvem de egentlig er, slik som Jarle, og da er det god å ha venner som er der til enhver tid. Når det gjelder kjærlighet vises dette også på en måte som gjør at en forstår seg på hovedpersonen, noe som gjør at alt opplves som virkelighet.

Selv mener jeg filmen er litt spesiell, men absolutt verdt å se. Akkurat den type film er ikke det som fenger meg mest, men den har noen gode poeng og er underholdene.

Bildet er hentet fra: bt.no

-"Er historien du får høre sann?"

Oppskrift på fiasko går ann!

Som de aller fleste vet har Sandvika Videregående nettopp avsluttet sin første revy, ved navn "Oppskrift på Fiasko". Ettersom jeg selv var med, har jeg mange gode minner fra de fem foregående månedene. Ja, helt fra i høst har både skuespillere, dansere, sangere, band og andre medvirkende jobbet for harde livet. Målet var stå sammen om å lage en revy som ville skille seg ut, og som ville vise at her er det potensial ute å går.

Ut ifra venner og bekjente har jeg fått svært god tilbakemelding på revyen, og det virker som om alle har gjort en god jobb. De har selv fortalt at de likte det de så og at de gjelder seg til neste år.

Derimot Aftenposten har nok et litt annet synspunkt på årets Sandvikarevy, noe en tydelig kan se i anmeldelsen. ”Nesten fiasko!” er det første som møter øynene mine. Dette sklir etterhvert over i flere usaklige sitater som: "Har du noen gang opplevd å bli så pinlig berørt på andres vegne at du ikke vet om du skal le eller gråte?" Eller: "Skuespillere som Amanda Haver Mathiesen gjør selv poengløse sketsjer morsomme."

Etter min mening er dette helt på feil. Greit nok at denne ene personen som har i oppgave å vurdere revyen ikke falt for alle poengene, men det er tross alt grenser. En ting jeg da lurer på er hvordan revyen på en måte kunne få så dårlig kritikk fra Aftenpostens kritiker, og samtidig gjøre slik at hele salen spruter ut i latter. Da er det vel heller denne ekeltpersonen det kommer ann på.

Uansett, en forestilling kan aldri være like bra hele veien og det er alltid oppturer og nedturer. Ofte er det noen numre som egner seg best for de litt eldre, mens andre taler til ungdomen, som er den målgruppen vi i størst grad har satset på. En annen ting jeg undres over er hvordan de med så dårlig kritikk kan ha gitt oss en 4-er. Dette er en god karakter på en skolerevy!

Om man sammenligner annmeldelsen til Aftenposten med Budstikkas tror jeg de fleste blir ganske så forvirret. Aftenposten gir en god karakter, men dårlig kritikk med usaklige sitater. Budstikka med andre ord gir oss den samme karakteren, men med en langt bedre kritikk. Selv der er det ting som nevner, men her mer i for av konstruktiv kritikk og med en god begrunnelse.

Alt i alt er jeg uenig i Aftenpostens uttalelse, for dette var en bra revy og jeg lo omtrent hele tiden. Om jeg skulle gitt revyen karakter ville jeg nok ha gitt den en 5-er, men bare vent: Vi kommer igjen!

Og til slutt til jeg takke alle som har vært med på revyen for en flott tid, og for minner jeg aldri kommer til å glemme<3

-Crash

En filmopplevelse utenom det vanlige!

Denne uken fikk vi i oppgave å skrive akkurat hva vi ville, bare det var relatert mot norskfaget. Jeg ønsket da å skrive om en av filmene jeg har sett, og som har gjort stort inntrykk på meg. Selv om denne filmen, "Crash" opprinnelig er amerikansk mener jeg den kan vise til stoffet vi jobbet med tildligere i høst. Dette i perioden da vi jobbet med film.

"Crash" er en amerikansk dramafilm som har fått en del store bemerkelser, som blant annet tre oscarer under den såkalte "Academy Awards". I året 2005 ble den regnet som en av de beste filmene på flere måter. Filmen er produsert og ressigert av Paul Haggis. Noen av de mest kjente rolleinnhaverne er Brendan Fraser Sandra Bullock og Matt Dillion.

I Norge ble filmen for første utgitt 9 september 2005, mens i Canada ble den utgitt allerede 10 september 2004. Selve filmen gir etter min mening et godt bilde på rasediskrimineringen blant mennesker idag. Den viser hvor fort det kan oppstå konflikter på grunnlag av misforståelser, og fremhever også alle de fordommene lyse har mot mørke og omvendt.

Det hele starter med en bilulykke i utkanten av Los Angeles. Her bringes et flertall av mennesker sammen, og i løpet av 36 timer blir de alle innvollvert i hverandres liv, både på positive og negative måter. Gjennom hele filmen skjer det flere små hendelser som er knyttet sammen av en rød tråd. Helt fra begynnelsen skjer det små ting som en er nødt til å merke seg gjennom hele filmen, som for eksempel den røde boksen med kuler i. For meg virker det som om filmen er nøye planlagt, og at visse hendelser som oppstår tidlig i filmen har følger for andre som kommer senere mot slutten.

For meg er denne filmen helt unik! Uansett hvor mange filmer en har sett opp i gjennom livet, er det umulig å si hva som kommer til å skje. "Crash" er nemlig laget slik at når en tror noe skal skje, så gjør det ikke det. Ingenting kan forutses, og det er det jeg mener gjør denne filmen så god.

Nå er det vel snart ett og et halvt år siden jeg så den for første gang, men jeg blir like fasinert hver eneste gang jeg ser den. Dette er en film som påvirker de fleste følelsesmessig, og jeg anbefaler sterkt å se den. Det er verdt det, og du vil ikke angre!

Mitt terningkast:

Her har jeg lenket traileren til selve filmen, så ta en titt;)

http://www.ahot.dk/film/trailer_play.asp?ID=266

-Hva kan en blogg fortelle oss?

Ut ifra de bloggene vi kunne velge mellom, valgte jeg å se nærmere på disse tre:
-http://www.vgb.no/20075
-http://www.oslostil.com/
-http://www.vgb.no/341


Bloggen til Petter Solberg er etter min mening ikke en av de mest strukturerte, men derimot ganske rotete. Måten den er bygd opp på gir meg inntrykk av personlighet og viser hva han som person er interessert i. Selv om de innleggene som i denne bloggen står veldig om hverandre, blir det allikevel ikke kjedelig å lese. Alt som står har interessante "godbiter" som trekker min interesse. Jeg mener at dette er en bra blogg, men jeg skulle gjerne sett en litt tydeligere oppbygning og sammenheng mellom de ulike "sakene". Dette er mer en form for dagbok, enn noen formell opplysningsside!


"Gatemote i Oslo" er typsik relatert for jenter? Den tar for seg hvordan moteverdenen er her i hovedstaden, og viser hvordan mennesker kan finne på å kle seg til ulike tider. Da jeg først kom inn på bloggen, hadde jeg litt problemer med å finne frem videre. Måten den er satt sammen likte jeg svært godt, men jeg syns det godt kunne vært litt enklere å forstå hvor de ulike elementene lå i forhold til hovedsiden. Selve bloggen føler jeg forteller mye om hvordan mennesker idag påvirkes av for eksempel ukeblader eller motemagasiner. Den viser at ved å ta en tur ut i en av Oslo's shoppinggater, kan en lett finne igjen de samme klærne som nå er på moten, og dette spesielt når det gjelder de yngre. Mote er en stor del av vår hverdag, og jeg likte denne bloggen.


Når det gjelder jakt så er ikke det min store lidelse. Kanskje er det bare noe jeg mener, men jeg tror kanskje flere vil si seg enig i at jakt en ganske så spesiell hobby. Enten liker man det, eller ikke! "På Hjortefot" gav meg ingen personlige assosiasjoner, og jeg likte rett og slett ikke denne bloggen. Strukturen dens er derimot litt bedre, og det vises tydelig hva som er hovedtemaet. På sidene er det en oversikt over de ulike hjortejaktene, og øverst på siden blir det tydeliggjort hva som er nytt.


Til slutt vil jeg gjerne avslutte med å fortelle hva jeg mener er en god blogg;
-En god blogg skal være oppsiktsvekkende og helst inneholde noen bilder. Det gjør at det blir mer interessant for leseren. Andre ting som spiller en viktig rolle når en skal skrive blogg er at lengden på en sammenhengene tekst, uten bilder ikke er for lang. Da blir det for kjedelig, og det er stor sjanse for at leseren heller velger å gjøre noe annet istedet. Struktur er også en ting gode blogger har, og de bygger som oftest på titler litt utenom det vanlig. Dette gjør at i hvertfall jeg er nødt til å ta en nærmere titt, men husk: En blogg er ikke det samme som en roman! Den må være kortfattet og ha et godt innhold.

-Nynorsk

Mange elever i den videregående skolen synes at norsk sidemål er en stor vits. De syter ofte over hvor komplisert språket er, og at nynorsk ikke kan brukes til noe nyttig. Selv mener jeg at nynorsk er et vanskelig språk, men som allikevel må læres.

Alt er så forskjellig fra bokmål, som blant annet verb og personlig pronomen. Jeg er igrunn sikker på at mange elever ville vært enige med meg når jeg sier at ett felles skriftsspråk hadde gjort ting enklere.

Men, uansett hva vi unge mener er det ikke vi som bestemmer, og vi er dermed nødt til å ta i et tak selv og være åpne for å lære nye ting.

For meg er det å bli bedre i nynorsk både å kunne lese og skrive en tekst, uten hele tiden å måtte slå opp i ordboken. Dette mener jeg kan ordnes på en så å si grei måte. Med alle de hjelpemidlene vi i dag har, som ulike øvingsprogrammer på internett ved siden av arbeidsark vi jobber med i timene, skulle vi kunne se en rask forbedring når det gjelder forståelse. I tillegg til å gjøre ting som dette, tror jeg det å lese nynorske noveller eller romaner kan være en god løsning, spesielt for å skrive bedre.

Når det gjelder det å skulle jobbe med et såpass tungt språk som nynorsk en hel dag, tror jeg ut ifra egen erfaring tror jeg at mange synes at det ville vært spennende å se en nynorsk film iblant, og ikke bare sitte i klasserommet å jobbe selvstendig eller to og to.

Variasjon er viktig når en skal lære et språk, og ting blir som oftest mye morsommere.

-Hva skal jeg skrive blogg om?

Da vi fikk oppgaven å lage vår egen blogg, visste jeg ikke helt hva jeg kunne blogge. Det er så mye å velge av, men noe er en da nødt til å ha.

Kristin og jeg satt derfor å diskuterte hva som kunne være aktuelt, og kom til slutt frem til at vi skulle legge inn et bilde fra julebordet.

Julebordet 2007 var en av de første tingene hele skolen var samlet for, og det var en utrolig koselig kveld.

Nå er det heldigvis ikke lenge til det neste vi skal gjøre sammen, nemlig revyen. Dette er noe jeg ser frem til, selv om det vil bli en hektisk tid med mye morro og lite søvn. :)